Jern

Hovudside
Tinn
Sølv
Magnesium
Uran
Kvikksølv
Gull
Jern
Aluminium
Litium
 

Faktaopplysningar om jern:
  • Kjemisk symbol: Fe.
  • Atomnummer:26.
  • Atommasse:55,847.
  • Tettleik:7,87 g/cm.
  • Smeltepunkt:1636 C.
  • Kokepunkt:2860 C.
  • Jern er ikkje giftig.
  • Jern er det viktigaste bruksmetallet vårt i verda.
  • Jern rustar i fuktig luft, og særleg dersom metallet kjem i kontakt med    salt eller syre.
  • Galvanisering gir jern godt vern mot rust. Sinklaget vernar sjølv om det kjem riper.
  • Jern fins i ei kjerne i det indre av jordkloten.
  • Råjern som blir tatt rett ut av masomnen er for hardt og sprøtt til å kunne brukast, jernet må reinsast 
  • Jern er magnetisk.
  • Jern er billeg  fordi at det finns så mykje av det.
  • Jern er eit livsviktig stoff også for menneskekroppen.
  • Jern blir på latin kalla ferrum, difor har jern Fe som sitt kjemiske symbol.
  • Kvart år rustar det jern for fleire millionar kroner, berre i Noreg.
  • Litt bly gjer at jernet blir meir slitesterkt.
  • Litt aluminium gjer at jernet blir lettare og forme.

Jern vert blant anna brukt til:

  • Å byggje bruer , det vert brukt til dette fordi at jern er sterkt.
  • I vekter som vektløftarar brukar, det er fordi at jernet er billeg, hardt og tungt.
  • I kompassnåler fordi at jern er magnetisk.
  • I ulike maskiner.
  • Spikarar.
  • Bilar.

Jern blir også blanda med andre stoff til å lage legeringar, fordi at jernet ikkje skal ruste og fordi det skal bli sterkare. Størstedelen av jernproduksjonen går med til stål.

Kvar finn vi jern??

Jern finn vi først og fremst i alle land. Jern finns  i ei kjerne i det indre av jordkloten, og det finns jern i nesten alle steinar. Jern blir teke ut ved ulike måtar, blant anna ved gruvedrift. I jernalderen fann folk jern i myrar.

Foredlingsprosessen.

Jernet blir oppvarma , så reinsa, og til slutt ved ulike prosessar blant anna  laga stål.

All informasjon er henta frå leksikon og læreboka Tellus 9.

Oppgåva er skrive av Silje.